Hjemme igjen fra en spennende tur til Tanzania!

Nå har jeg kommet hjem fra enda en spennende tur til Tanzania:) Opplevelsene har vært mange, men internettet dårlig, så bloggingen har hopet seg opp til jeg nå er hjemme igjen. Det er så mye å fortelle, så derfor får dere høre om turen i to deler.

I slutten av september tok Malin og jeg turen til vakre Zanzibar. Malin er sykepleier og har også jobbet i Haydom, så vi tok turen tilbake til Tanzania og Zanzibar sammen. Mange har vel sett bilder fra den vakre øya i det Indiske hav. Glansbilder av hvite strender, palmetrær og vakre hoteller som inviterer til rekreasjon og luksus. Hvilket sted kan være bedre for et kurs i Kiswahili?

IMG_4470

Malin og jeg bodde hos en lokal familie mens vi gikk på skole i Stone town. En pangstart på reisen inn i lokale skikker og kultur. Utrolig spennende, og veldig koselig å sitte med familiens seksåring og lære å telle til 100 på Kiswahili ved middagsbordet om kvelden. Mor i huset lærte oss tilogmed å lage fiskepinner! «Fishi sticki» ala Zanzibar kan anbefales:)

Etter to uker var oppholdet hos familien ferdig, og Malin og jeg takket for oss. Vi møtte kollega Gry fra Ullevål, og ferden gikk nordover på øya, til de hvite strendene, palmer og ferieliv på stranden. Etter intens jobbing i sommer kom dette helt som bestilt!

IMG_4471

Men vi ville jo snakke Kiswahili, så vi trasket bort fra turiststien og inn i landsbyen. Du skulle ikke langt fra luksusen og de hvite strendene før fattigdommen sjokkerende viste seg. Glansbildet slo sprekker og virkeligheten var rett foran meg. Jeg har tenkt at Zanzibar har vært et av de stedene hvor det ikke er så ille. Et sted der de tjener på turisme og lever sånn noenlunde greit. Men når man kommer litt utenfor hotellområdet, så ser man sultne barn som feier gårdsplassen alene med småsøsken knyttet på ryggen, mens mamma og pappa er på jobb. For her handler det om å overleve. Fortsatt er mange på Zanzibar så fattige at de ikke har råd til mat. Hverdagen til mange er et slit hvor endene sjeldent møtes.

Vi var så heldig å bli vist rundt på flere helseklinikker og sykehuset i region nord. Vi hørte om prosjekter som har redusert malariaforekomsten kraftig, og om mindre HIV/AIDS enn store deler av Afrika, men fortsatt er det sjokkerende å se hvor dårlig stilt det er på mange andre områder. Vi ser statistikker fra WHO på høy dødelighet for mor under og rett etter fødsel, og på høy fattigdom og sult. Det er frustrerende å se at så mange har det slikt. Jeg spurte om mange nyfødte dør på grunn av at de blir for kalde og så syke, og da fikk jeg til svar at ja, sånt skjer på grunn av at barn tar vare på barn, og på grunn av mangel på varme klær. For selv på Zanzibar er det kaldere perioder og svingninger i døgnet. WHO kan også fortelle at hypotermi er et problem selv i tropestrøk. Man kan kanskje føle at det er rart å trenge varme klær et sted hvor det er så varmt som i Afrika, men også her har nyfødte og premature behov for et godt og varmt, stabilt miljø. 

IMG_4502

Fra sterke opplevelser på Zanzibar gikk turen til neste reisemål, Tanga, på fastlandet. Her har Bjørknes høyskole et kjempespennende tropemedisinkurs i samarbeid med TICC (Tanga international competence centre). Skal man ta tropemedisinkurs, så kan det jo ikke bli bedre enn å ta det nettopp i tropene, der tropesykdommene er. Dette resulterte i gode forelesninger fra leger som jobber både i WHO og lokalt i Tanzania, med behandling av sykdommene som daglig rutine. Vi besøkte helsesentere, sykehus og forskningsstasjon. En gledelig nyhet ble også annonsert, at leger uten grenser nå har godkjent kurset!

IMG_4474

En av foreleserene på kurset var en Tanzaniansk lege fra WHO. Jeg benyttet anledningen til å få gode råd om hvilke sykehus som kan trenge hjelp fra Strikk for livet. Han kom med et navn, og avtale om et besøk ble inngått. Han kunne virkelig bekrefte den høye nyfødtdødeligheten i Tanzania, og at varme klær er et viktig tiltak for å redusere dødeligheten. Han rettet en takk til den viktige strikkehjelpen!

Og så er det veldig hyggelig å møte andre sykepleiere med variert erfaring. Det ble tre hyggelige, morsomme og lærerike uker. Faglig spennende, og sosialt helt topp!

IMG_4473

De siste dagene på TICC i Tanga gikk også med til planlegging av forsendelsen av strikkeklær til Haydom. Det manglet ikke på hjelp hjemme på planleggingsfronten, flere gode venner og kollegaer hjalp til med sortering og pakking av klær før sending. IMG_4489

Marita hentet pakker videre på posten da jeg dro, og sto deretter klar med sekker fulle av strikketøy, klar til sending i november! Da sto Hans på SAS cargo/trust forwarding klar til å hjelpe med å sende klærne videre til Tanzania.

 IMG_4490

Om få dager kommer neste oppdatering fra når strikkeklærne når Tanzania, og deretter turen til Haydom! Følg med, og strikk for livet sålenge:)                                                        Du kan også bidra på kontonr. 1503 31 86808.

Ha en fin helg!

Rebekka:)

Reklamer

Ny forsendelse til Tanzania!

Nå går neste ladning til Tanzania! Tusen takk til alle dere som strikker for å varme små babyer, så de får en bedre sjanse til å overleve! Tusen takk til legemiddelfirmaet AbbVie som har tatt hele regningen med å få klærne helt frem dit de skal. Det er utrolig bra at de stiller opp når så mange har strikket:) Ikke bare gir AbbVie penger, men de har også startet en strikkekampanje internt i bedriften. Tusen takk! Denne gangen har jeg også snakket med en representant for WHO og funnet enda et sykehus Strikk for livet skal hjelpe. Med både økonomisk støtte og mye strikkede klær kan vi hjelpe flere nyfødte, og særlig de premature. Så jo mer vi får inn, jo fler kan vi hjelpe. La strikkepinnene gå varme og strikk for livet! Rebekka1466208_391349630996211_1351467377_n

Tilbake i Tanzania:)

Nå har turen nok en gang gått til Tanzania! Denne gangen starter jeg med Swahilikurs:)

IMGA0247

Deretter tar jeg et tropemedisinkurs i Tanga før jeg drar til Haydom Lutheran Hospital i november.

Siden sist har Strikk for livet fått en ny medhjelper og et nytt styre. Heidi Gamre jobber nå som frivillig, og vil hjelpe til med å blant annet svare på henvendelser som kommer inn på mail, blogg og innboks på facebook. Styret består nå av Cecilie Herheim som er styreleder, Lisa Hagen som er styremedlem, Tonje Hungnes som er styremedlem og hjelper til med økonomi og regnskap, og Marita Persen som er styremedlem og hjelper til med henting  og sending av pakker.

Strikk for livet får stadig inn strikkede kuvøser og mens jeg er her tar Marita Persen turen til Grünerløkka postkontor og resepsjonen på Ullevål sykehus og henter pakker. I november pakker hun alt ned og sender det til SAS cargo/trust forwarding på Gardermoen. De hjelper oss med å få det på et fly til Tanzania. Så henter jeg det på Kilimanjaro airport når jeg kommer dit.

For spørsmål eller andre henvendelser kan dere sende mail til post@strikkforlivet.no eller sende melding på strikk for livet sin facebookside, så vil Heidi eller jeg svare så fort vi kan.

Strikk for livet:)

Rebekka

Et fantastisk og minnerikt opphold i Haydom

 

 

 

For nesten to uker siden kom Karianne og jeg hjem fra et helt fantastisk opphold i Tanzania og Haydom. Det er lenge siden vi har blogget, men vi vente oss fort til at det ikke nytter å stresse med at internett og telefon ikke fungerer optimalt (selvom enkelte her hjemme har vært en smule stressa for å ikke få tak i oss..). Vi må bare ta det når vi kommer hjem:)

Og nå er vi her:) Det er nesten et like stort kultursjokk å komme hjem igjen som det var å reise ned. Kanskje ikke på samme måte, men nå ser liksom Norge litt annerledes ut. Livet går fortere her, og jeg føler jeg fortsatt er i en annen del av verden.

Den siste tiden i Haydom jobbet vi med å få klærne sortert og ut. Vi fikk god hjelp av flere som har jobbet mye med varme klær til barna på sykehuset. Gode råd og vink fra barnelege Jorunn Ulriksen som innførte ullklær for ca. ti år siden, og nært samarbeid med Lilli Ann Aanensen som samler inn disse kuvøsesettene for Haydoms venner. Vi har også møtt de to  som utarbeidet strikkeoppskriften til kuvøsegenseren.

IMG_7786

Vi fikk med oss mye garn fra Dale garn og Garnstudio drops design. Noe har blitt levert ut i Norge til ulike dagsenter og liknende, og noe tok vi med oss ned til Haydom. Det blei fart i strikkepinnene, og nye jakker og kuvøsesett ble produsert:) Tusen takk for garnet!

Vi har også jobbet med blant andre Turid Espegren, direktørens kone, om planene sykehuset har for de store mengdene barneklær som har kommet. Nå vil sykehuset at alle nyfødte barn skal få et sett med genser, sokker, lue og teppe hver. Og det er det et stort behov for! Her har de ikke ullklær til barna sine, så de blir kun tullet inn i bomullstepper. Det blir kaldt når natten kommer.

I samarbeid med lederene på barsel har vi delt ut klær i flere omganger. Vi har hatt med oss lokale sykepleiere som har oversatt til swahili og forklart mødrene hvorfor det er viktig med ullklær og hvordan de skal behandle tøyet. Takknemligheten har vært stor hos mødre, fedre og de ansatte på sykehuset:) Nå jobber sykehuset videre for å dele ut klær til alle.

IMG_7378

En stolt mamma og pappa viser fram babyen sin:)

 IMG_7390 IMG_7421 DSC_0282 DSC_0308IMG_7526

IMG_7506

Gjesp…! Det er deilig å ta en lur når man er varm og god:)

Vi har fått inn masse forskjellig strikk, ikke bare kuvøsegensere. Noen har strikket jakker, dresser, bukser og gensere etter andre mønster. Dette varmer jo også, og blir tatt godt imot. Se så fine de blir:)

IMG_7491IMG_7612IMG_7368

Kuvøsegenserene, luene, teppene og sokkene har variert i størrelse. Noen er større enn hva oppskriften sier, og det er bare bra:) Det er jo ikke alle barna som er så små:) Hvis noen klarer å forstørre oppskriften litt, så er det bare å strikke ivei så klærne kan passe nyfødte barn i alle størrelser:)

En fornøyd mamma med sin nyfødte sønn og ullklær med en lapp hvor det sto                 «made with love»:)

IMG_7520

 IMG_7557 IMG_7580

IMG_7419

 IMG_7464  IMG_7486 IMG_7450IMG_7442

 IMG_7511 IMG_7406

IMG_7542IMG_7396

 IMG_7404 IMG_7594

Utsikt fra nyfødt intensiv:)

IMG_1148IMG_1135

 IMG_7602IMG_1146 IMG_1171

Det blir ikke delt ut klær bare på sykehuset. Vi har fått inn masse klær til større barn også. Både strikkede plagg, og kjøpte klær, både pent brukt og nyinnkjøpt. Dette trengs det også mye mer av. Disse klærne sorterer Paulo på lageret, og sender det så med bilene som kjører ut til de mobile klinikkene Haydom driver.

IMG_7346

Paulo sørger for at det er litt forskjellige klær i alt fra størrelse baby til barn og voksene. De ansatte på «outreach» møter mange fattige når de reiser ut. Noen trenger virkelig klær så de slipper å fryse og bli syke.

IMG_7615IMG_9213 

Ved et par anledninger ble vi med ut til en mobil klinikk. Veien er humpete og det er trangt i bilen, så det er fare for en tur som føles lang. Men kollegaen vår har afrikansk musikk på full guffe på mobilen, og når hun skjønner at vi liker den ene sangen spesiellt, så settes den på repeat resten av turen. Vi får ikke vrikket på hoftene til musikken, for de sitter kilt fast så trangt som det er, men stemningen er god!

Når vi kommer frem er Karianne og jeg klar for å begynne å jobbe. Vi har tross alt ventet fra kl 7:30 til 9:15 før bilen kjørte fra sykehuset, og så kjørt en time. Men da smiler kollegaene våre og sier at nå skal vi ha en te-pause:) Pause, ja..

IMG_9221

Det er god te, og vi kan nå ikke annet enn å flire litt:) De er jo bare god stemning fra ende til annen:)

Så er vi endelig klare. Karianne og jeg må presentere oss for alle som har kommet. Får stotra frem, på det lille vi har lært av swahili, hvem vi er og hvor vi er fra.

DSC00601

Det holdes så undervisning. De gangene vi har vært med har det handlet om alkohol og anemi i svangerskap.

IMG_4028

Så begynte vi å jobbe. Tannlegene satte igang med sitt mobile tannlegekontor under et tre utenfor. Tann etter tann ble trekt ut!

IMG_4060 IMG_4064

Så fikk vi tildelt oppgaver. Første gang vi var med ut ble vi satt til å vaksinere barn og voksne.

IMG_4049

Nema registrerer, organiserer, og sørger for at foregår korrekt og effektivt. Hun setter oss i sving:)

IMG_4041

IMG_4069

Den andre gangen vi var med fikk vi i oppgave å dele ut klær. Når kollegaene våre registrerte barn for vaksiner så de hvem som også trengte klær, og sendte de til oss.

DSC00637 DSC00614

En varm genser til en, og et par ullsokker til ei som ikke hadde noe på føttene. Det var kaldt denne dagen, så det varmet godt med nye klær!DSC00625 DSC00578

Både deilige ullsoveposer og tepper:)

DSC00631

En deilig ulldress til en gutt og body til en liten nyfødt.

DSC00608

Deilig med strømpebukse når det er kjølig:) Vi blir sett på med store øyne!

IMG_1285

DSC00595

Vi møtte en gutt som virkelig satte sine spor i hjertene våre. Han kom gående med bestefaren sin. Vi fikk helt vondt da Nema oversatte og fortalte oss at gutten hadde mistet begge foreldrene sine, og tvillingbroren sin. Bestefaren var så gammel at han ikke hadde mulighet til å jobbe for å få penger til seg og gutten. De var svært fattige, de hadde ikke mat og svært lite klær. Vi fant fram en genser, bukse og et stort strikket ullteppe. Det som sitter sterkest i oss er reaksjonen til gutten da han fikk disse klærne. Vi har aldri sett noen bli så glad for en alt for stor bukse, en genser og et teppe. Det viste oss viktigheten av å sende ned klær i alle størrelser, det er så ufattelig mange mennesker som trenger det så sårt.

Helt til sist på dagen, sist i køen til vaksiner, så vi en liten jente på ca 10-12 år. Hun hadde tatt med seg to småsøsken til klinikken for å få vaksiner. To av barna hadde ikke sko på seg, og de hadde hverken luer, jakker eller tepper rundt seg. Det var kaldt denne dagen, så vi skjønte at disse ikke har mer enn de fillene de gikk i. Helt fortvilet så vi at vi ikke hadde flere klær igjen i kofferten. Og disse barna trengte det virkelig! Vi fikk helt vondt enda en gang, og visste ikke helt hva vi skulle gjøre. Det var en voksen dame der som kjente barna. Hun kunne fortelle at mamman var hjemme med resten av ungeflokken. Pappan til barna har fire koner og forsørger ikke mamman til disse barna. Derfor var de veldig fattige. Vi visste at de solgte brukte klær rett i nærheten, og bestemte oss derfor for å gi penger til jenta så hun kunne kjøpe klær. Det var ikke mye penger vi ga, men da jenta fikk noen shillings i hånden begynte hun nesten å gråte.

Det setter spor å se barn bli så glad at du aldri har sett maken, eller barn som nesten begynner å gråte fordi de får noen få kroner å ta med hjem til mamma så de kan kjøpe mat eller klær, når de samme plaggene eller tilbud fra sykehus er noe vi forlanger her hjemme. Det er en selvfølge og noe vi ikke tenker over at vi har engang, fordi det er sånn det skal være. Barn, hvor du kan se på ansiktsutrykket at de har bekymringer som hører voksne til, setter inntrykk og spor i sjelen.

Jeg håper vi fortsetter å få inn klær, både strikkede og kjøpte til barn i alle aldere, så vi kan sende til både Haydom og andre sykehus i Tanzania. Send med folk dere kjenner som skal ned, ta med om dere skal på ferie, send direkte til Haydoms venner (www.haydom.no) eller til oss i Strikk for livet.

Vi fikk også anledning til å levere klær til et sykehus i Arusha (30 mil fra Haydom) og et sykehus i Moshi (34 mil fra Haydom). De har fått litt informasjon om strikkeplaggene fra Lilli Ann fra før av og ble svært glad for det vi tok med til de.

Denne turen har satt sine spor hos oss, og det var vanskelig å dra fra Haydom og Tanzania. Flere turer venter, det er bare å starte å planlegge neste:)

Det er bare å fortsette å strikke, så sendes det videre:)

Rebekka

Nye klær til barna på Haydom LH:)

Endelig klaffet det med både tid og internettforbindelse! Nå er det på tide å vise noen bilder av tøyet dere har sendt med oss:) Det tar sin tid å blogge herfra, hele natten har gått med til å laste opp bildene. Men så er det så mange fine bilder av barna at det er vanskelig å velge bort noen. Håper dere kjenner igjen noen av plaggene:)

Etter at klærne kom til Haydom begynte vi med å sortere og pakke ut på lageret. Det er masse klær å få oversikt over! 580 kg skal deles ut til de som trenger det:) Mange av klærne har allerede blitt tatt i bruk på barsel, nyfødt intensiv og barneintensiven. De lokale sykepleierene henter klær på lageret og deler ut til de barna som trenger det.

IMG_4468

FØDEN

En dag var vi så heldige at vi fikk følge de to danske jordmorstudentene Anna Sofie og Camilla på fødeavdelingen. Da fikk alle barna som ble født et kuvøsesett bestående av sokker, lue, kuvøsegenser og teppe. Det ble godt modtatt, da de aller fleste kun hadde et lite bomullstøystykke å pakke barnet inn i. Sykehuset ser på det som viktig at disse barna får utdelt varmt tøy for å forebygge at barna blir syke.

IMG_4540

IMG_4581 IMG_4563

NYFØDT INTENSIV

På nyfødt intensiv har de gode rutiner med å pakke de premature og syke nyfødte inn i varmt tøy. I tillegg har de de premature i et varmt rom. Dette gjør at barna holder en mer stabil kroppstemperatur. Mødrene bor på et rom ved siden av, og kommer ofte innom og mater og tar seg av barna sine. Noen mødre er syke, og da passer sykepleierene ekstra godt på.

 IMG_5034 IMG_5039 IMG_5043

Mange av dere har vært kreative. Blant annet har vi fått disse soveposene som ble veldig godt mottatt på nyfødt intensiv. Denne premature babyen veien bare 750 g. Først har hun fått på seg sokker, lue, kuvøsegenser og teppe, og så har hun blitt lagt i soveposen. Vekt, puls, oksygenmetning, mat og temperatur føres opp på skjemaet som ligger ved siden av barnet.

IMG_5051

Mammas trygge hånd er god å ha:)

IMG_9777

IMG_9740 IMG_9774

IMG_5054

Disse tvillingsøstrene har fått matchende gensere og ligger arm i arm ved siden av hverandre.

IMG_5066

En mamma er innom og mater babyen sin. Når barna er så små kan det være vanskelig å få i seg nok mat via amming. Litt ekstra melk i en sonde er nødvendig her.

BARNEINTENSIV PÅ LENA WARD

Også på barneintensiven får barna som trenger det varmt strikketøy. Her ligger barn som er syke, underernærte og barn som er født prematurt hjemme. Det er barn opp til 14 år på barneintensiven. Mange av barna er kalde, og trenger varme klær i tillegg til varmen fra mamma og pappa.

IMG_9778 IMG_9787

Klærne ligger klare til utdeling. En liten jente ble veldig glad for nye sokker:) Det var kaldt på tottelitten uten.

IMG_9795 IMG_9782

Denne jenta har vært på sykehuset lenge etter å ha blitt bitt av en hyene. Hun tittet inn døra på intensiven da vi delte ut klær, og fikk da med seg et par sokker:)

Medisinstudent Kamar gir kuvøsesett til en syk baby.

BARSEL

Sammen med de to bioingeniørstudentene Hanne og Marie delte vi ut kuvøsesett til hele barselavdelingen. De hadde samlet inn strikketøy fra en skole i Vennesla og tatt med seg ned hit.

Flere av barna hadde kun et lite bomullstøystykke rundt seg. For å forebygge sykdom er det viktig at disse barna får på seg varmt tøy.

IMG_5151

IMG_5156 IMG_5162 IMG_5165

Mødrene syntes det var stor stas med det fine varme strikketøyet!

IMG_5173

IMG_5179 IMG_5181 IMG_5189

En av de lokale sykepleirene ledet an på utdelingsrunden. Hun forklarte først mødrene hvorfor det er viktig med varme ullklær, så litt om hvordan tøyet skal vaskes.

IMG_5197 IMG_5270IMG_5220 IMG_5224 IMG_5237 IMG_5242

De nybakte mødrene ligger tett i tett på barselavdelingen. Noen ganger må to og to dele seng.

IMG_5246

IMG_5253 IMG_5260

IMG_5263

BARNEAVDELINGEN LENA WARD

Vi har også fått inn en del brukt eller kjøpt barnetøy i ulike størrelser. Vi tok med oss noe av dette på barneavdelingen og delte ut. Gleden var stor hos både barn og foreldre:) Noen av de må tilbringe mye tid på syehuset, og for mange av de er det ikke hverdagskost å få et nytt klesplagg. Det var rørende å se hvor glade de ble for en ny bukse eller genser.

IMG_5285

IMG_5298

De ansatte organiserte utdelingen, så alle fikk noe de trengte.

IMG_5317

Denne jenta ble strålende fornøyd med sin nye rosa topp:)

IMG_5332

En gutt viser stolt fram ny bukse og genser. Mamma har vanskelig for å skjule gleden over sønnens nye klær:)

IMG_5364 IMG_5365

Lille Solo er veldig glad for ny hettejakke og lue:)

IMG_5368

En hettegenser kan glede og varme mer enn man aner:)

IMG_5378

Sykepleier Sule hjelper til med utdelingen:)

IMG_5384 IMG_5393 IMG_5399 IMG_5406 IMG_5412IMG_5448

IMG_5425 IMG_5445

IMG_5447

Noen var så ivrige med å ta i bruk de nye klæne at de ikke rakk å ta av prislappen først:)

IMG_5483

Det ble tid til litt tøys og tull og leking i gangen også:)

IMG_5494

En fornøyd gjeng etter en fin dag:)

Barna får med seg klærne hjem, så det er stadig behov for nye klær (både strikket, kjøpt og pent brukt i alle størrelser). Det er bare å fortsette å sende inn, enten til Haydoms venner (se adresse på http://www.haydom.no) eller til strikk for livet.

Sykehuset reiser også ut til 40 ulike mobile klinikker. Her vaksineres barn, det er kontroll av gravide og barn, og klær deles ut til de som trenger det mest. Dette for å forebygge sykdom. Vi har allerede vært med på en slik tur. Da besøkte vi en Iraq stamme hvor vi var med på å vaksinere rundt 100 barn og gravide. Vi skal prøve å få være med på en tur til, så kan vi vise dere litt bilder:)

Jobben vår her i Haydom har til nå vært både slitsomt, krevende og intens. I løpet av en arbeidsuke er man igjennom hele følelsesregisteret fra glede og latter til frustrasjon og fortvilelse. Vi tar oss derfor nå et par ukers fri hvor vi skal oppleve litt av Tanzania. Vi gir lyd fra oss igjen når vi er tilbake i Haydom:)

Karianne og Rebekka

Strikketøyet har nådd Haydom!

 

 

Endelig er alt strikketøyet klart til å hentes i Arusha! Sammen med en gjeng med fysio- og medisinstudenter, en fysioterapeut og sykepleier tar vi turen til Arusha for å ha en helg fri, og for å hente alt:) Kl fem om morgenen ble vi hentet av sjåføren vår Paulo. Noen er litt trøttere enn andre…hehe:)

IMG_4120

Vi drar på tur med Caroline, Marieke, Henrik, Kumar og Burak. Malin, Lynn og Shandell har gjemt seg bakerst i bilen:)

IMG_9232

Noen har kjørt seg fast, så vi tar en spennende tur ned i grøfta for å komme oss forbi.

IMG_9236

så krysser vi en elv før vi til slutt kommer frem til Arusha.

Det er masete, men utrolig spennende å ta en tur på markedet i byen. Her finnes alt en måtte ønske av frukt og grønnsaker:) Litt kokos kjøpes med hjem.

IMG_4142

 

IMG_9246

 

 

 

IMG_9259

Så, mandag morgen har kommet og vi har avtalt å møte opp på tollkontoret i Arusha. Vi har fått beskjed om at de åpner kl åtte, så selvfølgelig tropper vi opp spente, helt presis.

IMG_9282

 

Men vi burde jo ha lært etter tre uker i Afrika, at det er kun vi muzunguer som er så punktlige. Han som skal hjelpe oss kommer ikke tuslende før kvart på ni.

Vi sier spent at vi er klare til å hente bagasjen vår, og han begynner å rote litt i papirene sine. Etter en liten stund sier han at han «bare» må ta en tur ut til Kilimanjaro airport for å hente det først, så skal han komme tilbake senere i dag og levere det til oss. Et nytt sjokk, vi hadde trodd (etter å ha spurt) at all bagasjen var hentet ut og sto på dette tollkontoret. Menmen, sånn er det her i afrika, det er ikke alt som blir slik man hadde trodd:)

Vi ringer til sjåføren vår, Paulo, og sier at det er forandring i planene, og at vi må en tur til Kilimanjaro airport. Han er en sporty kar, og er vant til forandringer, så han møter opp klar til å hjelpe. Kl 10 er vi klar til å reise. Etter to minutter i bilen, og før vi har kommet ut på veien sier Paulo at vi må stoppe for å ta en kopp te, men etter to timer ventende på et kontor er vi rimelig klare for at det skal skje noe. Vi ser oss nødt til å skjære igjennom og be om at det må vente til vi er tilbake i Arusha.

En times kjøretur etter, og vi er på flyplassen litt før 11:00. Her skal tålmodigheten nok en gang settes på prøve. Selv om vi er så forberedt på at det bare er å roe ned og venne seg til at ting tar tid, så er det en kunst å sitte og vente i timesvis.

Først må bagasjen hentes på lageret og settes på deklarasjonsområdet. Endelig får vi sett all bagasjen, og vi kan lettet puste ut. Nå er det iallefall innenfor rekkevidde!

IMG_9297

Så må det litt papirarbeid til. Vi venter i spenning mens en (som ikke akkurat har lært touch-metoden) skal legge inn alt på data.

IMG_9288

Vi tar vi en brus, og venter litt til. Når det ser ut som at tollmannen vår nesten er klar, så viser det seg at dette var trinn en av tre unnagjort.

IMG_4179

 

Paulo og Karianne venter. Ser ut som Paulo er mer vant til å vente:)

Så er det klargjøring av bilen. Paulo har sett mengden bagasje som skal inn i bilen, og finner ut at det kanskje kan være lurt å ta ut et sete.

IMG_4174

 

Så er det litt til venting…

IMG_4180

 

Endelig er det klart for å gå gjennom bagasjen for kontroll. Kuvøsegensere og luer trekkes opp av bagasjen til tollerenes store forundring. «Hva er dette??». Vi forklarer at det er klær til nyfødte på sykehuset i Haydom, men de ser på oss med skepsis. «Nei, det er for smått. Hva er det?» Vi må si at det er til premature, og at de er nede i 1 kg. de aller minste. De snakker litt sammen på swahili, før en av de sier «neste gang, vær så snill å lag de litt større». Så er alt iallefall klart, og vi får bagasjen vår! 580 kg. strikketøy og medisinsk utstyr er klar til levering i Haydom!

IMG_4182

Karianne klør seg greit i huet når hun ser bilen, så bagasjen, så bilen igjen. Er det mulig å få plass?

IMG_4191

Bilen er stappa, men mer venter!

IMG_4199

 

Det stappes, løftes, pakkes og tjores fast der det er plass. Så fort vi prøvde å hjelpe til, blir de superstressa. De vil gjøre alt selv, vi får ikke være med på sjauingen.

IMG_4203

 

Så er det bare å ta plass i bilen mens siste finish gjøres på taket. Etter to timer og tre kvarter er vi ferdig. Karianne har såvidt fått en liten plass

IMG_4204

 

Tilbake på kontoret i Arusha for siste finish på det siste papirarbeidet. Vi tar hverandre i hånden, og bagasjen er fri!!! Endelig!

IMG_4207

 

Det føles lettende å legge ut på veien mot Haydom. Det begynner å skumre på vei ut av Arusha, så dette blir en biltur i mørket. 5-6 timer i bil ligger foran oss.

IMG_4208

Det er en spennede tur til Haydom. På dagtid vet vi at denne turen er kjemeflott. Det er spennende og vakker natur, og spennende å se hvordan mennesker bor utover på landsbygda. Nå er det blitt ordentlig mørkt, og vi ser ikke så mye ut av bilvinduet. Når vi kommer til skogen og skal klatre oppover fjellet på smale svingete veier får vi beskjed om å skru av lyset på mobiler og kamera. Det at det er lys i bilen signaliserer at det er hvite der, og det er fare for å bli stoppet på veien. Vi forstår ikke helt om det er fare for å bli rana sånn helt på ordentlig, eller om det bare er det at det har skjedd før, men vi hører nå på sjåføren vår og gjør som vi får beskjed om. I stummende mørke humper vi oppover på hullete og svingete veier.

IMG_4222

 

Etter tre timer i bilen og noen høydemeter lenger opp er det tid for et lite kafébesøk på kafeén til nabon til Paulo i Mbulu. Det er deilig å strekke på beina og få litt drikke.

Vi legger ut på den siste delen av turen og begynner å bli klare for å komme fram.

IMG_4214

 

Man blir litt støl i kroppen av å sitte skisa mellom pappesker med mikroskoper, og bagger med strikketøy. En liten ball til barnehjemmet er også kjøpt med fra Arusha:)

Vi sliter med å holde øynene åpne. Det er vansklig å sove på disse veiene. Som Lilli Ann, vår venn i Haydom sier, så er det lurt å ta ut gebisset før du legger ut på disse veiene.

Ca rundt midnatt ankommer vi Haydom. Heldigvis har vi fått noen gode venner som møter oss for å hjelpe oss med å lesse av bagasjen. Lilli Ann, som var med på å utvikle kuvøsegenseren, handy-man Johan, medisinstudent Borak, fysiostudent Henrik, vakta og Mansweta. De måper og ser storøyd på bilen som triller overlesset inn på plassen foran gjestehuset.

IMG_4223

 

Burak og Henrik ler når de ser en sliten Karianne godt pakket inn i bilen.

IMG_4228

 

De henger seg bak på bilen, og blir med bort på lageret.

IMG_4225

 

Man kan jo lure på hvordan man skal gripe dette an.

IMG_4229

 

IMG_4235

IMG_4236

Med god hjelp går lessejobben fort.

IMG_2160

 

Lilli Ann syns det er kjempegøy å se alt dere har strikket!

IMG_4238

IMG_4241

Endelig er vi ferdig og alt strikketøyet er på lager, klart til sortering og utlevering.

Det er utrolig lettende å endelig ha alt på plass. Strikkejobben og transporten er unnagjort, nå er det bare å levere det ut til alle de som trenger det. Etter tre uker i Haydom ser vi at behovet for disse klærne er stort, og at alle disse 580 kg kommer til god nytte:)

Tusen takk til alle som har hjulpet oss på veien. Asante sana, Paulo, kwa msaada wa kutuleta kutoka Arusha mpaka Haydom. Asante kwa kuendesha gari vizuri. Takk til dere som venta på oss til sent på kvelden og hjalp oss med å lesse av.

Burak (Claus), we know that you have learned some Norwegian, and that you probably understand everything here. But if there was some words you didn´t understand, here is a short resyme: Dankjewel, Burak, voor het helpen met de bagage van de auto af te halen! Je bent zo groot en sterk! Raaaawr

Karianne og Rebekka:)

 

 

 

 

Endelig i gang

Tiden flyr som bare det her nede, og vi er allerede godt i gang med den andre arbeidsuken på barneintensiven her i Haydom. Det har vært en utfordrende start, med kultursjokk, noe kommunikasjonsproblemer (vi er ikke så gode i swahili enda, gitt) og rutiner som er helt annerledes fra hva vi er vant til. En dag har vi lurt på om de har rutiner i det hele tatt, og revet oss i håret i fortvilelse, for den neste dagen se at det bare er vi som ikke har forstått. Det begynner heldigvis å gå seg litt til, selvom vi nok fortsatt har en lang vei å gå, før vi er helt operative på en måte hvor alle forstår hverandre.

Vi har allerede, etter bare kort tid, fått mange inntrykk som vi vet vil følge oss. Det er tøft å se barn som kommer inn totalt avmagret fordi foreldrene ikke har råd til mat, mens vi kan gå til lunch og spise oss ubehagelig mette. Urettferdighetene blir så tydelige. Man blir litt flau når man klager over dårlig utstyr, fordi vi er vant til så mye bedre, når de er fornøyde med det lille de har. Barn må dele utstyr som er ment for kun en person, og til tider er det både to mødre og to barn i samme seng.

Vi syns det er rørende å se hvordan pårørende til de ulike barna stiller opp for hverandre og bryr seg. En dag var en liten gutt så dårlig at det ble arrangert hastedåp. Den unge moren var alene på sykehuset med barnet, men mødrene til de andre barna i avdelingen kom og støttet henne og var med på dåpen. Heldigvis går det mye bedre med den lille gutten i dag:)

Stemningen kan snu fort, og fra å stå i en alvorlig situasjon, kan man plutselig befinne seg midt i en gjeng unger som fniser sjenert og peker på oss og kaller oss mzungu (som betyr hvit). Vi bleike nordmenn er visst et rart skue for flere barn. Så blir det litt latter innimellom også:)

IMG_9142

Utenfor Lena ward, barneavdelingen

IMG_9178IMG_9182

IMG_9179

Vi har allerede delt ut tepper, sokker og luer til barn som trenger det.

Vi fikk med oss en del strikkeklær i bagasjen vår, men resten (hele 580 kg!!) er fortsatt i Arusha. Vi har akkurat fått beskjed om at det er klart til henting, så til helgen reiser vi tilbake for å ta med oss alt dere har strikket til sykehuset:) Vi ser det er et stort behov her. Den lille gutten på bildet var dårlig og frøys veldig, så det varmet godt med et hjemmestrikket teppe i ull.

Kommer tilbake med mer over helgen når vi har vært i Arusha og hentet tøyet:)

Karianne og Rebekka

En myk start:)

Etter at vi kom til Haydom har tiden gått med til å bli kjent med stedet og meneskene her. Helgen har blant annet gått med til å finne ut at vi ikke kan gå på line, i motsetning til fysioterapistudentene fra Bergen..

IMG_3450IMG_9032

Vi har også vært så heldige å fått være med på å feiret at en lokal jente skal reise til New Zeland for å studere. Spennende å få være med på en lokal feiring:) Vi ble imponert over de små guttene som ventet så tålmodig på at festen skulle starte.

IMG_3514IMG_9050

 

Det er heller dårlig med swahilikunnskapene, så vi har fått et lynkurs hos den Tanzanianske læreren som også har en egen butikk i gata utenfor sykehuset. Mambo?

IMG_3687

Ellers har store deler av helgen som forventet gått med til å leke med barna på barnehjemmet på Haydom.

IMG_3623IMG_3644IMG_3648

 

(Bildene er lagt ut med tillatelse fra de ansatte på barnehjemmet)

Så ble helgen avsluttet med grilling av bananer og sjokolade over bålet på skikkelig speiservis:)

IMG_3651

IMG_9085

IMG_3655

 

Er spente foran den første jobbeuka vår!

Karianne og Rebekka:)

Vi er fremme i Haydom:)

I går reiste vi til Haydom. Vi møtte tilfeldigvis en mann i Arusha som skulle samme vei som oss, så vi fikk sitte på med han. Snakk om flaks!:)

DSC00044

Det var en fantastisk biltur som varte ca 6 timer. Turen gikk gjennom et kjempeflott landskap, og vi møtte mange hyggelige mennesker på veien:)

IMG_3213IMG_3226IMG_3237

Så kom vi endelig til Haydom:) Dette har vi ventet på lenge:)

haydom

I dag ble det en liten omvisning på sykehuset. Det gjorde et sterkt inntrykk å se de store forskjellene fra sykehus hjemme. Men vi ble positivt overrasket over fasilitetene og rutinene, de var bedre enn forventet. Det jobber aller flest lokale på Haydom, og de vi har møtt så langt har vært svært imøteommende og dyktige. Vi kjenner allerede at dette er et sted vi kommer til å trives! Gleder oss til å komme ordentlig i gang med jobbing i neste uke!

Etter omvisningen tok vi en tur på barnehjemmet på sykehuset. Her var det mange barn som av ulike årsaker ikke kan bo hjemme hos familien. Barna var utolig tillitsfulle og kontaktsøkende. Det er ingen tvil om hvor vi kommer til å bruke mye av fritiden vår fremover!

karianneccurebekkaccu

Nå i ettermiddag har vi tatt en tur utenfor sykehusområdet. Fikk handlet litt frukt og kurver. Noen av de vi handlet hos syntest det var veldig stas å bli tatt bilde av:)

IMG_3434paparazi

Det var flere ivrige fotografer, og gutten på bildet syntes det var svært stas å få se og ta bilder:)

IMG_3406

Vi skal prøve å blogge med jevne mellomrom, men nettet er litt ustabilt, så det kan gå litt tid mellom hver gang.

Ha en fin helg!

Karianne og Rebekka:)

Polepole!

Det som i går skulle ta en dag, skal i dag ta to uker. Polepole!

Dagen i dag startet optimistisk med å  pakke sekkene igjen. Vi tok noen telefoner og fikk så beskjed om at dagen i dag antagelig kommer til å gå med til å få strikketøyet ut fra flyplassen, så vi må belage oss på en dag til i Arusha. Sekkene ble igjen på hotellet, og vi fikk beskjed om å dra inn til sentrum for å besøke et kontor hvor de kan hjelpe oss.

IMG_8871

 

Her får vi så vite at det som i går skulle ta en dag, og som på morgenen i dag kunne drøye enda en dag, nå kan ta en til to uker. Strikketøyet og noe medisinsk utstyr må fortolles og betales ut før vi kan få det. Dette tar tid. Og da snakker vi Afrikansk tid. Vi har lært oss et nytt ord: polepole! For oss nordmenn som liker effektivitet kan det være greit å lære dette som betyr rolig/sakte. Vi har hørt dette mye i dag:)

Det blir mye ringing frem og tilbake, så vi ordner oss et Tanzaniansk telefonnummer likegodt først som sist. Rett rundt hjørnet for kontoret satt en dame og solgte simkort og telefoner over en pappeske.

IMG_3108

 

Planen er nå å reise til Haydom i morgen, dessverre uten strikketøyet. Når fortollingen er klarert får vi en telefon, og vi kan reise tilbake til Arusha og hente strikketøyet. Hakuna matata!

Brukte resten av dagen i dag til å kikke litt på livet i Arusha:)

IMG_3116

 

IMG_8878

 

IMG_8876

 

IMG_8907

 

IMG_8911

 

Ha en fin kveld:)

Karianne og Rebekka