Et fantastisk og minnerikt opphold i Haydom

 

 

 

For nesten to uker siden kom Karianne og jeg hjem fra et helt fantastisk opphold i Tanzania og Haydom. Det er lenge siden vi har blogget, men vi vente oss fort til at det ikke nytter å stresse med at internett og telefon ikke fungerer optimalt (selvom enkelte her hjemme har vært en smule stressa for å ikke få tak i oss..). Vi må bare ta det når vi kommer hjem:)

Og nå er vi her:) Det er nesten et like stort kultursjokk å komme hjem igjen som det var å reise ned. Kanskje ikke på samme måte, men nå ser liksom Norge litt annerledes ut. Livet går fortere her, og jeg føler jeg fortsatt er i en annen del av verden.

Den siste tiden i Haydom jobbet vi med å få klærne sortert og ut. Vi fikk god hjelp av flere som har jobbet mye med varme klær til barna på sykehuset. Gode råd og vink fra barnelege Jorunn Ulriksen som innførte ullklær for ca. ti år siden, og nært samarbeid med Lilli Ann Aanensen som samler inn disse kuvøsesettene for Haydoms venner. Vi har også møtt de to  som utarbeidet strikkeoppskriften til kuvøsegenseren.

IMG_7786

Vi fikk med oss mye garn fra Dale garn og Garnstudio drops design. Noe har blitt levert ut i Norge til ulike dagsenter og liknende, og noe tok vi med oss ned til Haydom. Det blei fart i strikkepinnene, og nye jakker og kuvøsesett ble produsert:) Tusen takk for garnet!

Vi har også jobbet med blant andre Turid Espegren, direktørens kone, om planene sykehuset har for de store mengdene barneklær som har kommet. Nå vil sykehuset at alle nyfødte barn skal få et sett med genser, sokker, lue og teppe hver. Og det er det et stort behov for! Her har de ikke ullklær til barna sine, så de blir kun tullet inn i bomullstepper. Det blir kaldt når natten kommer.

I samarbeid med lederene på barsel har vi delt ut klær i flere omganger. Vi har hatt med oss lokale sykepleiere som har oversatt til swahili og forklart mødrene hvorfor det er viktig med ullklær og hvordan de skal behandle tøyet. Takknemligheten har vært stor hos mødre, fedre og de ansatte på sykehuset:) Nå jobber sykehuset videre for å dele ut klær til alle.

IMG_7378

En stolt mamma og pappa viser fram babyen sin:)

 IMG_7390 IMG_7421 DSC_0282 DSC_0308IMG_7526

IMG_7506

Gjesp…! Det er deilig å ta en lur når man er varm og god:)

Vi har fått inn masse forskjellig strikk, ikke bare kuvøsegensere. Noen har strikket jakker, dresser, bukser og gensere etter andre mønster. Dette varmer jo også, og blir tatt godt imot. Se så fine de blir:)

IMG_7491IMG_7612IMG_7368

Kuvøsegenserene, luene, teppene og sokkene har variert i størrelse. Noen er større enn hva oppskriften sier, og det er bare bra:) Det er jo ikke alle barna som er så små:) Hvis noen klarer å forstørre oppskriften litt, så er det bare å strikke ivei så klærne kan passe nyfødte barn i alle størrelser:)

En fornøyd mamma med sin nyfødte sønn og ullklær med en lapp hvor det sto                 «made with love»:)

IMG_7520

 IMG_7557 IMG_7580

IMG_7419

 IMG_7464  IMG_7486 IMG_7450IMG_7442

 IMG_7511 IMG_7406

IMG_7542IMG_7396

 IMG_7404 IMG_7594

Utsikt fra nyfødt intensiv:)

IMG_1148IMG_1135

 IMG_7602IMG_1146 IMG_1171

Det blir ikke delt ut klær bare på sykehuset. Vi har fått inn masse klær til større barn også. Både strikkede plagg, og kjøpte klær, både pent brukt og nyinnkjøpt. Dette trengs det også mye mer av. Disse klærne sorterer Paulo på lageret, og sender det så med bilene som kjører ut til de mobile klinikkene Haydom driver.

IMG_7346

Paulo sørger for at det er litt forskjellige klær i alt fra størrelse baby til barn og voksene. De ansatte på «outreach» møter mange fattige når de reiser ut. Noen trenger virkelig klær så de slipper å fryse og bli syke.

IMG_7615IMG_9213 

Ved et par anledninger ble vi med ut til en mobil klinikk. Veien er humpete og det er trangt i bilen, så det er fare for en tur som føles lang. Men kollegaen vår har afrikansk musikk på full guffe på mobilen, og når hun skjønner at vi liker den ene sangen spesiellt, så settes den på repeat resten av turen. Vi får ikke vrikket på hoftene til musikken, for de sitter kilt fast så trangt som det er, men stemningen er god!

Når vi kommer frem er Karianne og jeg klar for å begynne å jobbe. Vi har tross alt ventet fra kl 7:30 til 9:15 før bilen kjørte fra sykehuset, og så kjørt en time. Men da smiler kollegaene våre og sier at nå skal vi ha en te-pause:) Pause, ja..

IMG_9221

Det er god te, og vi kan nå ikke annet enn å flire litt:) De er jo bare god stemning fra ende til annen:)

Så er vi endelig klare. Karianne og jeg må presentere oss for alle som har kommet. Får stotra frem, på det lille vi har lært av swahili, hvem vi er og hvor vi er fra.

DSC00601

Det holdes så undervisning. De gangene vi har vært med har det handlet om alkohol og anemi i svangerskap.

IMG_4028

Så begynte vi å jobbe. Tannlegene satte igang med sitt mobile tannlegekontor under et tre utenfor. Tann etter tann ble trekt ut!

IMG_4060 IMG_4064

Så fikk vi tildelt oppgaver. Første gang vi var med ut ble vi satt til å vaksinere barn og voksne.

IMG_4049

Nema registrerer, organiserer, og sørger for at foregår korrekt og effektivt. Hun setter oss i sving:)

IMG_4041

IMG_4069

Den andre gangen vi var med fikk vi i oppgave å dele ut klær. Når kollegaene våre registrerte barn for vaksiner så de hvem som også trengte klær, og sendte de til oss.

DSC00637 DSC00614

En varm genser til en, og et par ullsokker til ei som ikke hadde noe på føttene. Det var kaldt denne dagen, så det varmet godt med nye klær!DSC00625 DSC00578

Både deilige ullsoveposer og tepper:)

DSC00631

En deilig ulldress til en gutt og body til en liten nyfødt.

DSC00608

Deilig med strømpebukse når det er kjølig:) Vi blir sett på med store øyne!

IMG_1285

DSC00595

Vi møtte en gutt som virkelig satte sine spor i hjertene våre. Han kom gående med bestefaren sin. Vi fikk helt vondt da Nema oversatte og fortalte oss at gutten hadde mistet begge foreldrene sine, og tvillingbroren sin. Bestefaren var så gammel at han ikke hadde mulighet til å jobbe for å få penger til seg og gutten. De var svært fattige, de hadde ikke mat og svært lite klær. Vi fant fram en genser, bukse og et stort strikket ullteppe. Det som sitter sterkest i oss er reaksjonen til gutten da han fikk disse klærne. Vi har aldri sett noen bli så glad for en alt for stor bukse, en genser og et teppe. Det viste oss viktigheten av å sende ned klær i alle størrelser, det er så ufattelig mange mennesker som trenger det så sårt.

Helt til sist på dagen, sist i køen til vaksiner, så vi en liten jente på ca 10-12 år. Hun hadde tatt med seg to småsøsken til klinikken for å få vaksiner. To av barna hadde ikke sko på seg, og de hadde hverken luer, jakker eller tepper rundt seg. Det var kaldt denne dagen, så vi skjønte at disse ikke har mer enn de fillene de gikk i. Helt fortvilet så vi at vi ikke hadde flere klær igjen i kofferten. Og disse barna trengte det virkelig! Vi fikk helt vondt enda en gang, og visste ikke helt hva vi skulle gjøre. Det var en voksen dame der som kjente barna. Hun kunne fortelle at mamman var hjemme med resten av ungeflokken. Pappan til barna har fire koner og forsørger ikke mamman til disse barna. Derfor var de veldig fattige. Vi visste at de solgte brukte klær rett i nærheten, og bestemte oss derfor for å gi penger til jenta så hun kunne kjøpe klær. Det var ikke mye penger vi ga, men da jenta fikk noen shillings i hånden begynte hun nesten å gråte.

Det setter spor å se barn bli så glad at du aldri har sett maken, eller barn som nesten begynner å gråte fordi de får noen få kroner å ta med hjem til mamma så de kan kjøpe mat eller klær, når de samme plaggene eller tilbud fra sykehus er noe vi forlanger her hjemme. Det er en selvfølge og noe vi ikke tenker over at vi har engang, fordi det er sånn det skal være. Barn, hvor du kan se på ansiktsutrykket at de har bekymringer som hører voksne til, setter inntrykk og spor i sjelen.

Jeg håper vi fortsetter å få inn klær, både strikkede og kjøpte til barn i alle aldere, så vi kan sende til både Haydom og andre sykehus i Tanzania. Send med folk dere kjenner som skal ned, ta med om dere skal på ferie, send direkte til Haydoms venner (www.haydom.no) eller til oss i Strikk for livet.

Vi fikk også anledning til å levere klær til et sykehus i Arusha (30 mil fra Haydom) og et sykehus i Moshi (34 mil fra Haydom). De har fått litt informasjon om strikkeplaggene fra Lilli Ann fra før av og ble svært glad for det vi tok med til de.

Denne turen har satt sine spor hos oss, og det var vanskelig å dra fra Haydom og Tanzania. Flere turer venter, det er bare å starte å planlegge neste:)

Det er bare å fortsette å strikke, så sendes det videre:)

Rebekka

8 thoughts on “Et fantastisk og minnerikt opphold i Haydom

  1. I Fevik kirke ved Grimstad har vi en strikkeklubb som strikker kuvøsetøy til Haidon hospital Nå har vi MYE ferdig og lurer på hvor vi kan levere det ?

  2. sitter her og tårene renner. Er så rørt over bildene av de stolte mennekene som er så sterke selv i den værste fortvilelse. Dette er et prosjekt som vi alle bare må fortsette å stille opp for. Mye bedre å strikke plagg og se at de kommer dit e skal enn å gi penger som man aldri vet hvor havner.
    Jeg skal straks sett meg ned og strikke flere plagg. Og det er jo ikke vanskelig å forstørre oppskriften på kuvøse genseren. Jeg så at de var veldig korte på ermene til flere av babyene.
    Dette vil jeg være med på videre. Var med når Jorunn Ulriksen ba om hjelp og er med videre nå. Skal prøve å få med meg flere også for dette er verdt å støtte🙂
    Stå på jenter, dere gjør en knall jobb🙂

  3. Velkommen hjem! Fantastisk å få lese om deres opplevelser og hvor «lite» som skal til for å hjelpe og glede! Dere og de andre har gjort en kjempegod jobb! Klart at jeg skal strikke mer🙂 med glede!

  4. Kjre Rebekka og Karianne! Jeg er imponert over arbeidet som dere driver. Og har med glede lest og sett p alle de flotte bildene som forteller s mye om hvordan livet er mange steder i Afrika. Jeg er selv prosjektkoordinator for Haraldsplass sykehus i Bergen. (Jeg er tidligere lektor ved sykepleierhgskolen). Vi har et samarbeidsprosjekt med Nkhoma hospital i Malawi, hvor mlet er kompetanseheving. Vi har utveksling begge veier av sykepleiere for et r av gangen i tillegg til ressurspersoner som reiser ut. Selv var jeg der to ganger siste ret.

    Det siste ret har vi ogs strikket mye av de samme plaggene som dere har gjort, men i den skalaen som dere har klart er helt imponerende.

    Kjekt flge med og f inpirasjon.

    Gode hilsener Marit Nergaard Aas

    Date: Sun, 21 Apr 2013 20:54:33 +0000 To: maritnaas@hotmail.com

  5. HEI – jeg er medlem i Tysvær Husflidlag og kan tenke meg å dele denne loggen med dem, kanskje er dette et prosjekt vi kan støtte. Helt fantastisk å høre om hvor stor glede og verdiskapning det er i dette prosjektet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s