Strikketøyet har nådd Haydom!

 

 

Endelig er alt strikketøyet klart til å hentes i Arusha! Sammen med en gjeng med fysio- og medisinstudenter, en fysioterapeut og sykepleier tar vi turen til Arusha for å ha en helg fri, og for å hente alt:) Kl fem om morgenen ble vi hentet av sjåføren vår Paulo. Noen er litt trøttere enn andre…hehe:)

IMG_4120

Vi drar på tur med Caroline, Marieke, Henrik, Kumar og Burak. Malin, Lynn og Shandell har gjemt seg bakerst i bilen:)

IMG_9232

Noen har kjørt seg fast, så vi tar en spennende tur ned i grøfta for å komme oss forbi.

IMG_9236

så krysser vi en elv før vi til slutt kommer frem til Arusha.

Det er masete, men utrolig spennende å ta en tur på markedet i byen. Her finnes alt en måtte ønske av frukt og grønnsaker:) Litt kokos kjøpes med hjem.

IMG_4142

 

IMG_9246

 

 

 

IMG_9259

Så, mandag morgen har kommet og vi har avtalt å møte opp på tollkontoret i Arusha. Vi har fått beskjed om at de åpner kl åtte, så selvfølgelig tropper vi opp spente, helt presis.

IMG_9282

 

Men vi burde jo ha lært etter tre uker i Afrika, at det er kun vi muzunguer som er så punktlige. Han som skal hjelpe oss kommer ikke tuslende før kvart på ni.

Vi sier spent at vi er klare til å hente bagasjen vår, og han begynner å rote litt i papirene sine. Etter en liten stund sier han at han «bare» må ta en tur ut til Kilimanjaro airport for å hente det først, så skal han komme tilbake senere i dag og levere det til oss. Et nytt sjokk, vi hadde trodd (etter å ha spurt) at all bagasjen var hentet ut og sto på dette tollkontoret. Menmen, sånn er det her i afrika, det er ikke alt som blir slik man hadde trodd:)

Vi ringer til sjåføren vår, Paulo, og sier at det er forandring i planene, og at vi må en tur til Kilimanjaro airport. Han er en sporty kar, og er vant til forandringer, så han møter opp klar til å hjelpe. Kl 10 er vi klar til å reise. Etter to minutter i bilen, og før vi har kommet ut på veien sier Paulo at vi må stoppe for å ta en kopp te, men etter to timer ventende på et kontor er vi rimelig klare for at det skal skje noe. Vi ser oss nødt til å skjære igjennom og be om at det må vente til vi er tilbake i Arusha.

En times kjøretur etter, og vi er på flyplassen litt før 11:00. Her skal tålmodigheten nok en gang settes på prøve. Selv om vi er så forberedt på at det bare er å roe ned og venne seg til at ting tar tid, så er det en kunst å sitte og vente i timesvis.

Først må bagasjen hentes på lageret og settes på deklarasjonsområdet. Endelig får vi sett all bagasjen, og vi kan lettet puste ut. Nå er det iallefall innenfor rekkevidde!

IMG_9297

Så må det litt papirarbeid til. Vi venter i spenning mens en (som ikke akkurat har lært touch-metoden) skal legge inn alt på data.

IMG_9288

Vi tar vi en brus, og venter litt til. Når det ser ut som at tollmannen vår nesten er klar, så viser det seg at dette var trinn en av tre unnagjort.

IMG_4179

 

Paulo og Karianne venter. Ser ut som Paulo er mer vant til å vente:)

Så er det klargjøring av bilen. Paulo har sett mengden bagasje som skal inn i bilen, og finner ut at det kanskje kan være lurt å ta ut et sete.

IMG_4174

 

Så er det litt til venting…

IMG_4180

 

Endelig er det klart for å gå gjennom bagasjen for kontroll. Kuvøsegensere og luer trekkes opp av bagasjen til tollerenes store forundring. «Hva er dette??». Vi forklarer at det er klær til nyfødte på sykehuset i Haydom, men de ser på oss med skepsis. «Nei, det er for smått. Hva er det?» Vi må si at det er til premature, og at de er nede i 1 kg. de aller minste. De snakker litt sammen på swahili, før en av de sier «neste gang, vær så snill å lag de litt større». Så er alt iallefall klart, og vi får bagasjen vår! 580 kg. strikketøy og medisinsk utstyr er klar til levering i Haydom!

IMG_4182

Karianne klør seg greit i huet når hun ser bilen, så bagasjen, så bilen igjen. Er det mulig å få plass?

IMG_4191

Bilen er stappa, men mer venter!

IMG_4199

 

Det stappes, løftes, pakkes og tjores fast der det er plass. Så fort vi prøvde å hjelpe til, blir de superstressa. De vil gjøre alt selv, vi får ikke være med på sjauingen.

IMG_4203

 

Så er det bare å ta plass i bilen mens siste finish gjøres på taket. Etter to timer og tre kvarter er vi ferdig. Karianne har såvidt fått en liten plass

IMG_4204

 

Tilbake på kontoret i Arusha for siste finish på det siste papirarbeidet. Vi tar hverandre i hånden, og bagasjen er fri!!! Endelig!

IMG_4207

 

Det føles lettende å legge ut på veien mot Haydom. Det begynner å skumre på vei ut av Arusha, så dette blir en biltur i mørket. 5-6 timer i bil ligger foran oss.

IMG_4208

Det er en spennede tur til Haydom. På dagtid vet vi at denne turen er kjemeflott. Det er spennende og vakker natur, og spennende å se hvordan mennesker bor utover på landsbygda. Nå er det blitt ordentlig mørkt, og vi ser ikke så mye ut av bilvinduet. Når vi kommer til skogen og skal klatre oppover fjellet på smale svingete veier får vi beskjed om å skru av lyset på mobiler og kamera. Det at det er lys i bilen signaliserer at det er hvite der, og det er fare for å bli stoppet på veien. Vi forstår ikke helt om det er fare for å bli rana sånn helt på ordentlig, eller om det bare er det at det har skjedd før, men vi hører nå på sjåføren vår og gjør som vi får beskjed om. I stummende mørke humper vi oppover på hullete og svingete veier.

IMG_4222

 

Etter tre timer i bilen og noen høydemeter lenger opp er det tid for et lite kafébesøk på kafeén til nabon til Paulo i Mbulu. Det er deilig å strekke på beina og få litt drikke.

Vi legger ut på den siste delen av turen og begynner å bli klare for å komme fram.

IMG_4214

 

Man blir litt støl i kroppen av å sitte skisa mellom pappesker med mikroskoper, og bagger med strikketøy. En liten ball til barnehjemmet er også kjøpt med fra Arusha:)

Vi sliter med å holde øynene åpne. Det er vansklig å sove på disse veiene. Som Lilli Ann, vår venn i Haydom sier, så er det lurt å ta ut gebisset før du legger ut på disse veiene.

Ca rundt midnatt ankommer vi Haydom. Heldigvis har vi fått noen gode venner som møter oss for å hjelpe oss med å lesse av bagasjen. Lilli Ann, som var med på å utvikle kuvøsegenseren, handy-man Johan, medisinstudent Borak, fysiostudent Henrik, vakta og Mansweta. De måper og ser storøyd på bilen som triller overlesset inn på plassen foran gjestehuset.

IMG_4223

 

Burak og Henrik ler når de ser en sliten Karianne godt pakket inn i bilen.

IMG_4228

 

De henger seg bak på bilen, og blir med bort på lageret.

IMG_4225

 

Man kan jo lure på hvordan man skal gripe dette an.

IMG_4229

 

IMG_4235

IMG_4236

Med god hjelp går lessejobben fort.

IMG_2160

 

Lilli Ann syns det er kjempegøy å se alt dere har strikket!

IMG_4238

IMG_4241

Endelig er vi ferdig og alt strikketøyet er på lager, klart til sortering og utlevering.

Det er utrolig lettende å endelig ha alt på plass. Strikkejobben og transporten er unnagjort, nå er det bare å levere det ut til alle de som trenger det. Etter tre uker i Haydom ser vi at behovet for disse klærne er stort, og at alle disse 580 kg kommer til god nytte:)

Tusen takk til alle som har hjulpet oss på veien. Asante sana, Paulo, kwa msaada wa kutuleta kutoka Arusha mpaka Haydom. Asante kwa kuendesha gari vizuri. Takk til dere som venta på oss til sent på kvelden og hjalp oss med å lesse av.

Burak (Claus), we know that you have learned some Norwegian, and that you probably understand everything here. But if there was some words you didn´t understand, here is a short resyme: Dankjewel, Burak, voor het helpen met de bagage van de auto af te halen! Je bent zo groot en sterk! Raaaawr

Karianne og Rebekka:)

 

 

 

 

9 thoughts on “Strikketøyet har nådd Haydom!

  1. Så artig å lese. Jeg strikker i de fleste situasjoner hvor det passer og tenkte mens jeg leste historien at jammen skulle jeg fått strikka mye med all den ventinga….. Dere får legge opp strikking dere også så blir dere ikke fullt så frustrerte av å vente;-)

  2. å se å lese hva dere opplever på haydom får en til å ta frem gode minner fra barndom å ungdom, å se engasjemente til dere å tålmodigheten gjør meg glad….. stå på dere gjør en forskjell…
    ville ønske jeg hadde overskud å krefter til selv å være aktiv ute på marken, men istedet finder jeg gleden ved å kunne bruke strikkepnnene det giver litt mening når man ikke kan noet annet, så dere skaper å livskvalitet hos andre enn dem som får i haydom, bare slik det vet det

  3. Englene våre! Det er dere❤ Strikker fortsatt, og håper dere kan videreformidle det etterhvert🙂

  4. Endelig!!! Det var voldsomt med tid det skulle ta, men godt dere tilslutt fikk ut alt. Lykke til videre, dere gjør en strålende jobb!

  5. Fantastisk historie, utrolig morsom, men fikk også tårer i øynene… Utrolig hva dere to har klart å få til!! Respekt!!! Lykke til med oppholdet videre, klem fra Lena🙂

  6. Fantastisk,ååååå så kjekt og se bilder og lese om dere. Forstår att tålmodigheten kan bli satt på prøve,men hva gjør vel det når dette blir resultatet. Nei stå på damer,dette kommer til og gjøre underverker og det varmer ett morshjerte som har vert med og bidratt til prosjektet.

  7. Heisann ! Artig og spennende å følge dere. Er vel et kjent begrep i Afrika at : Tiden går ikke…den kommer ! Lykke til videre med prosjektet, gleder meg til neste blogg innlegg ! 🙂
    Hilsen Tove Mari

  8. Dere gjør en kjempejobb og det er sikkert godt at alt er kommet vel frem. 580 kilo strikk er ikke verst.
    Lykke til videre.
    Veldig kjekt å lese dette. Gleder meg til neste brev.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s