Endelig i gang

Tiden flyr som bare det her nede, og vi er allerede godt i gang med den andre arbeidsuken på barneintensiven her i Haydom. Det har vært en utfordrende start, med kultursjokk, noe kommunikasjonsproblemer (vi er ikke så gode i swahili enda, gitt) og rutiner som er helt annerledes fra hva vi er vant til. En dag har vi lurt på om de har rutiner i det hele tatt, og revet oss i håret i fortvilelse, for den neste dagen se at det bare er vi som ikke har forstått. Det begynner heldigvis å gå seg litt til, selvom vi nok fortsatt har en lang vei å gå, før vi er helt operative på en måte hvor alle forstår hverandre.

Vi har allerede, etter bare kort tid, fått mange inntrykk som vi vet vil følge oss. Det er tøft å se barn som kommer inn totalt avmagret fordi foreldrene ikke har råd til mat, mens vi kan gå til lunch og spise oss ubehagelig mette. Urettferdighetene blir så tydelige. Man blir litt flau når man klager over dårlig utstyr, fordi vi er vant til så mye bedre, når de er fornøyde med det lille de har. Barn må dele utstyr som er ment for kun en person, og til tider er det både to mødre og to barn i samme seng.

Vi syns det er rørende å se hvordan pårørende til de ulike barna stiller opp for hverandre og bryr seg. En dag var en liten gutt så dårlig at det ble arrangert hastedåp. Den unge moren var alene på sykehuset med barnet, men mødrene til de andre barna i avdelingen kom og støttet henne og var med på dåpen. Heldigvis går det mye bedre med den lille gutten i dag:)

Stemningen kan snu fort, og fra å stå i en alvorlig situasjon, kan man plutselig befinne seg midt i en gjeng unger som fniser sjenert og peker på oss og kaller oss mzungu (som betyr hvit). Vi bleike nordmenn er visst et rart skue for flere barn. Så blir det litt latter innimellom også:)

IMG_9142

Utenfor Lena ward, barneavdelingen

IMG_9178IMG_9182

IMG_9179

Vi har allerede delt ut tepper, sokker og luer til barn som trenger det.

Vi fikk med oss en del strikkeklær i bagasjen vår, men resten (hele 580 kg!!) er fortsatt i Arusha. Vi har akkurat fått beskjed om at det er klart til henting, så til helgen reiser vi tilbake for å ta med oss alt dere har strikket til sykehuset:) Vi ser det er et stort behov her. Den lille gutten på bildet var dårlig og frøys veldig, så det varmet godt med et hjemmestrikket teppe i ull.

Kommer tilbake med mer over helgen når vi har vært i Arusha og hentet tøyet:)

Karianne og Rebekka

2 thoughts on “Endelig i gang

  1. Det er så bra det dere har fått i stand ! Gleder meg til å treffe dere og besøke Haydom til uka, vi skal dit ifm kurs for leger kommende uke. Et spørsmål til dere som er der nå, er det noe dere ser vi enkelt kan ta med? Noe som dere angrer på at dere ikke fikk med dere ? Har lyst tilnå hjelpe, men vet ikke helt hva som blir rett å ta med…. Hilsen Rigmor Bråthen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s